Om dyra våre.   (sist oppdatert 05.07.04)

Vi har hatt en hund og en katt. Hunden het Milli og katten heter Missi. De er/var verdens herligste dyr - og de trivdes utmerket i hverandres selskap.
Vi hørte ofte morsomme kommentarer fra forbipasserende når vi var ute og lufter hunden, for da fulgte katten som regel med. Den ville gå tur den også. Eller når vi har sittet ute i hagen og hørt folk passerer nedenfor huset vårt når Milli og Missi har sittet sammen på sin egen "veranda" på utsiden av hekken. Da hørte vi også morsomme kommentarer om de to.

Milli.

Milli var født i Malmefjorden i Fræna kommune den 18. januar 1996. Hun var en blanding av Biegel og Lundehund. Lokalt i Fræna blir det ofte uttrykt som "Frænsk herregårdssetter".
Milli hadde et godt lynne. Hun var veldig kjælen og glad i mennesker. Bjeffet sjelden - borsett fra når hun møtte enkelte andre hunder.
Som for mange andre hunder var nyttårsaften den verste dagen i året.

Milli ga oss mange store gleder. Hun var en fantastisk snill hund. Milli var alltid bli og likte mennesker. Hun viste alltid stor glede når det kom besøk, og spesielt når barn og barnebarn kom innom.
Spesielt så det ut som hun trivdes på Edøya. Hun reiste seg gjerne opp i bilen når vi nærmet oss Edøykaia. Da snuste hun inn sjølufta og visste antagelig at nå kom hun til friheten. På Edøya kunne hun gå fritt og uten bånd. Der var ingen dyr å jage (bortsett fra mink) og det var ingen naboer som ikke likte hunder. Kort og godt et fristed for Milli.

Men i år ble hun syk mens vi var der ute. Tirsdag siste ferieuka (slutten av juni) ble hun plutselig slapp og søvnig. Ville ikke ut mer. Lå bare i senga og ville for det meste sove. Vi fikk dyrlege til henne på torsdag. Fikk antibiotika og smertestillende til henne for antatt flåttinfeksjon. Men det var verre enn som så. Vi reiste hjem lørdag og dro til Lørenskog dyreklinikk med henne på mandag. Der ble det konstatert kreft i milten og nesten ikke røde blodlegemer i blodet hennes. Hun sovnet stille inn på klinikken ca. kl. 12.15 den 5. juli 2004.

Nå sitter vi igjen med et stort tomrom i huset. Milli var ikke så veldig stor, men i huset vårt er tomrommet stort etter henne. Vi var blitt utrolig glad i Milli. Noen ganger kunne hun nok være litt masete, men utrolig snill. Nå savner vi det maset noe forferdelig. Vi har blitt en mindre i familien.
 
 

Missi.

Misssi er født i Bæverfjord i Surnadal kommune 18. juli 2000. Hun er en blanding av flere andre blandinger - sannsynligvis med utspring i vanlig huskatt og skogkatt. Missi er en morsom skapning med mange rare påfunn. Hun liker godt å terge Milli. I den første tiden oppfattet hun Milli som sin mor. Hun låg ofte og pattet på Milli - og Milli likte det og oppfattet nok seg selv som mor. Bildet øverst på siden er ganske typisk for de to.

Nå som Milli er borte er det godt at vi har Missi