Milli ga
oss mange store gleder. Hun var en fantastisk snill hund. Milli var alltid
bli og likte mennesker. Hun viste alltid stor glede når det kom besøk,
og spesielt når barn og barnebarn kom innom.
Spesielt
så det ut som hun trivdes på Edøya. Hun reiste seg gjerne
opp i bilen når vi nærmet oss Edøykaia. Da snuste hun
inn sjølufta og visste antagelig at nå kom hun til friheten.
På Edøya kunne hun gå fritt og uten bånd. Der
var ingen dyr å jage (bortsett fra mink) og det var ingen naboer
som ikke likte hunder. Kort og godt et fristed for Milli.
Men i år ble hun syk mens vi var der ute. Tirsdag siste ferieuka (slutten av juni) ble hun plutselig slapp og søvnig. Ville ikke ut mer. Lå bare i senga og ville for det meste sove. Vi fikk dyrlege til henne på torsdag. Fikk antibiotika og smertestillende til henne for antatt flåttinfeksjon. Men det var verre enn som så. Vi reiste hjem lørdag og dro til Lørenskog dyreklinikk med henne på mandag. Der ble det konstatert kreft i milten og nesten ikke røde blodlegemer i blodet hennes. Hun sovnet stille inn på klinikken ca. kl. 12.15 den 5. juli 2004.
Nå
sitter vi igjen med et stort tomrom i huset. Milli var ikke så veldig
stor, men i huset vårt er tomrommet stort etter henne. Vi var blitt
utrolig glad i Milli. Noen ganger kunne hun nok være litt masete,
men utrolig snill. Nå savner vi det maset noe forferdelig. Vi har
blitt en mindre i familien.
Nå som Milli er borte er det godt at vi har Missi